onsdag 5. mars 2008
Hønefoss - selvsagt
Etter å surfet på nettet, forsøkt meg på QXL, og stadig mislykkes i mitt forsøk på å få tak i en MAXI, fikk jeg snøret i bånn. Fredag 29. februar ca kl 16, kjørte en hyggelig Hønefoss-mann inn på parkeringsplassen med bilen full av MAXI. Vi byttet fly mot penger, og etter en overflatisk diagnostisk gjennomgang ble flyet fotografert og besluttet totalrenovert.
Google - thanks heaven!
Frem til 2006 lå modellfly-genet bare og vaket i mine adspredte mitokondrier, selv om det hendte at jeg blåste støvet av noen gamle balsaflak, og sendte dem ut i den visse fortapelse, for igjen å la det gå etpar år...
Ved påsketider i 2006 fikk interessen for modellfly igjen en rakett i baken, bokstavelig talt. Et usedvanlig mislykket forsøk på å få litt ekstra fart på en elektrisk isopormodell endte med et veritabelt smell, vettskremte naboer, dalende plastfragmenter i full fyr og en aldri så liten lyngbrann. Jeg må på det sterkeste advare andre mot å teipe nyttårsraketter til isopormodeller, i alle fall uten å fjerne eksplosivene foran i raketten først! Siden isopormodellen ble eliminert, trøstet jeg meg med å bestille et nytt og mer moderne. Siden den gang har det blitt svært mange modellflytimer, og ferdighetene har heldigvis også utviklet seg i positiv retning. Etter hvert utviklet det seg også en tanke om at det skulle vært moro å se igjen den gamle Graupner Maxi'n. Dermed startet også en peride med søk på internett, forsøksvis budrunder på QXL, og noen mislykkede kontakter med utlendinger som påstår at de har "Maxi".
Ved påsketider i 2006 fikk interessen for modellfly igjen en rakett i baken, bokstavelig talt. Et usedvanlig mislykket forsøk på å få litt ekstra fart på en elektrisk isopormodell endte med et veritabelt smell, vettskremte naboer, dalende plastfragmenter i full fyr og en aldri så liten lyngbrann. Jeg må på det sterkeste advare andre mot å teipe nyttårsraketter til isopormodeller, i alle fall uten å fjerne eksplosivene foran i raketten først! Siden isopormodellen ble eliminert, trøstet jeg meg med å bestille et nytt og mer moderne. Siden den gang har det blitt svært mange modellflytimer, og ferdighetene har heldigvis også utviklet seg i positiv retning. Etter hvert utviklet det seg også en tanke om at det skulle vært moro å se igjen den gamle Graupner Maxi'n. Dermed startet også en peride med søk på internett, forsøksvis budrunder på QXL, og noen mislykkede kontakter med utlendinger som påstår at de har "Maxi".
Fuel Fønix
Bakgrunnen for min ovennevnte akutte regresjon forrige fredag er som følger:
Like før jul i 1997 kunne jeg etter etpar måneders hardt slit i gavebutikk i Kristiansund, endelig hente ut lønn for strevet. På gulvet på hybelen i Werringsgate, pakket jeg med svette grep ut esker med mitt første skikkelige flybyggesett. På esken var et glanset bilde av et høyvinget fly, "Graupner Maxi" utrustet med forbrenningsmotor og "4 Kanalen Fernsteurungsbereit". I de andre eskene pakket jeg frem et Graupner Varioprop 4-kanals "Proportional" fjernstyringsanlegg, med knall rød sender, mottaker, batteri og 4 servoer.
Lykkefølelsen var intens, og min - allerede da - gamle drøm om å bygge og fly et fjernstyrt fly skulle endelig bli en realitet.
Noen år senere brant Maxien delvis opp, sammen med et hus den befant seg i. Strengt tatt var ikke sorgen så tung å bære, og de sotete restene etter skrog og vinger ble lagt til side og glemt.
Like før jul i 1997 kunne jeg etter etpar måneders hardt slit i gavebutikk i Kristiansund, endelig hente ut lønn for strevet. På gulvet på hybelen i Werringsgate, pakket jeg med svette grep ut esker med mitt første skikkelige flybyggesett. På esken var et glanset bilde av et høyvinget fly, "Graupner Maxi" utrustet med forbrenningsmotor og "4 Kanalen Fernsteurungsbereit". I de andre eskene pakket jeg frem et Graupner Varioprop 4-kanals "Proportional" fjernstyringsanlegg, med knall rød sender, mottaker, batteri og 4 servoer.
Lykkefølelsen var intens, og min - allerede da - gamle drøm om å bygge og fly et fjernstyrt fly skulle endelig bli en realitet.
Noen år senere brant Maxien delvis opp, sammen med et hus den befant seg i. Strengt tatt var ikke sorgen så tung å bære, og de sotete restene etter skrog og vinger ble lagt til side og glemt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)